OnkoNytt
Korona / Corona: Draft guidelines for radiotherapy in the Covid-19 pandemic situation, Peter Mac, Australia

Hverdagen på hver eneste onkologiske avdeling I landet er berørt av den pågående pandemien. Vi må allerede nå ta prioriteringsvalg. Innenfor stråleterapi er det behandlingssituasjoner som kan avstås fra eller settes på vent og er det endringer som kan gjennomføres når det gjelder fraksjonering. Vedlagt er et meget relevant utkast for anbefalinger som vi har ...

Figur 3. Behandling av en leverlesjon med ett 270°-felt avlevert med passiv spredning (venstre bilde) og aktiv skanning (høyre bilde) [3].
Protonbehandling; muligheter og utfordringer

Taran Paulsen Hellebust. Fysiker, Oslo Universitetssykehus, Radiumhospitalet Om fire til fem år vil protonbehandling være etablert som et behandlingstilbud i Norge. Hva skiller denne strålebehandlingen fra tradisjonell strålebehandling, hvilke muligheter har vi og hvilke tekniske/fysikalske utfordringer står vi ovenfor når denne behandlingen skal implementeres? Bragg peak og SOBP Det har skjedd en rivende utvikling innen ...

Figur 1: Byer i Norge med stråleterapisenter. Byer med hvite punkter markerer nye sentra som ble etablerte etter Norsk Kreftplan (1997). Antall ­linacer ved hver senter per 2010 er indikert i ­parentes: Tromsø (4), Bodø (1), Trondheim (4), Ålesund (2), Bergen (5), Stavanger (2), ­Kristiansand (2), Oslo (17) og Gjøvik (2).
Stråleterapi i Norge – fortsatt ­betydelige ulikheter i tilgang og bruk. Hvorfor?

Linn Merete Åsli, Overlege avdeling for kreftbehandling, Oslo Universitetssykehus Stråleterapi utgjør en viktig del av både kurativ og palliativ kreftbehandling. Det er estimert at om lag halvparten av alle kreftpasienter vil ha behov for stråleterapi en eller flere ganger i sykdomsforløpet. ­Behandlingen er non-invasiv og både tids- og kosteffektiv sammenlignet med kirurgi og medikamentell kreftbehandling. Frem til ...

Palliativ strålebehandling av hjernemetastaser

Olav Erich Yri. Postdoktor avdeling for kreftbehandling, Oslo universitetssykehus Innledning Hjernemetastaser blir ansett som en dramatisk diagnose assosiert med dyster prognose. Tatt i betraktning omfanget av kreftpasienter som får påvist hjernemetastaser er det overraskende få kliniske studier av tilstrekkelig størrelse og kvalitet som ligger til grunn for behandlingsretningslinjer som er utarbeidet internasjonalt. Denne artikkelen baserer seg i ...

Palliativ strålebehandling av pancreascancer

René van Helvoirt. Overlege, Senter for Kreftbehandling, Sørlandet sykehus, Kristiansand Christian Kersten. Overlege, Senter for Kreftbehandling, Sørlandet sykehus, Kristiansand Innledning 80 – 90 % av pasientene med pancreascancer har ved diagnosetidspunkt for avansert sykdom til å kunne bli potensielt kurert med operasjon, enten fordi tumoren er for lokalavansert eller fordi det er fjernspredning (M1). Omkring 30 % av pasientene ...

Bilde 2: Strålebehandling - doseplan
Palliativ strålebehandling ved ­ øre-nese-hals (ØNH) kreft

Einar Dale. Overlege, avdeling for kreftbehandling, Oslo Universitetssykehus, Radiumhospitalet Åse Bratland. Overlege, avdeling for kreftbehandling, Oslo Universitetssykehus, Radiumhospitalet Strålebehandling er en effektiv behandling av kreft i hode-hals området. Lokoregional palliativ stråling tilbys pasienter med: Lokalavansert ØNH kreft der muligheten for kurasjon anses som urealistisk. Redusert allmenntilstand og komorbiditet som gjør det vanskelig å gi behandling med kurativ intensjon. Fjernmetastaser ...

CT-bilder med post-SBRT lungeforandringer
Stereotactic body radiation therapy of colorectal cancer metastases – an overview

Karin Lindberg. MD, PhD, Karolinska Institutet, HHLH-sektionen, Tema Cancer, Karolinska Universitetssjukhuset Solna, Stockholm Stereotactic body radiation therapy (SBRT) has been a major leap in the treatment of cancer. SBRT is a radiation therapy technique in which a few high-dose fractions are delivered to a well-defined ­target in the body, rendering extremely high biological doses. In metastasized patients, ...

Figur 1: Hva er trygghet for deg?
Åpenhetskultur – en viktig fellesnevner

KATHRINE F. VANDRAAS. Lege i spesialisering, avdeling for kreftbehandling, Oslo Universitetssykehus I de siste utgavene av Onkonytt har vi hatt et særlig fokus på psykiske helse, blant annet legers økte ­risiko for utbrenthet og selvmord, sammenlignet med andre arbeidsgrupper. Dette er sider ved ­jobben vår som virker å være like tilstedeværende som de er taushetsbelagt, paradoksalt nok. ...

Figur 1. En tenkt utvikling i pasientens autonome kapasitet i forbindelse med sykdom. I møte med legen kan mange forhold (ellipsen) ­påvirke ­hvordan det går med kapasiteten i det videre forløpet. Figuren er ­forfatterens egen, publisert på engelsk 21.
Pasientmedvirkning – lettere sagt enn gjort?

Pål Gulbrandsen. Professor, institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo. Seniorforsker, Akershus universitetssykehus Pasient- og brukerrettighetslovens § 3 fastslår pasientenes rett til å være informert slik at de kan være med å ta beslutninger knyttet til helsen, det være seg undersøkelser, behandling eller omsorgs­tjenester. Loven har legene fått i fanget uten at noen har gitt dem opplæring, og det ...

Hvordan formidle usikre overlevelsesprognoser til kreftpasienter på en realistisk og håpefull måte?

Professor Geir Kirkebøen, Psykologisk Institutt, Universitetet i Oslo Hver dag blir mange sjokkert over å få en livstruende kreftdiagnose. Jeg opplevde selv dette noen år tilbake. Jeg ville da, som de fleste andre, vite hva jeg kunne forvente, ikke minst hvor lenge jeg kunne forvente å ha igjen å leve. Min egen erfaring motiverte meg ...