Hilde Krogstad, Overlege, ph.d., Kreftklinikken, St.Olavs hospital, Trondheim

Verdenskongressen for tyreoideasykdommer ble i år arrangert i Rio de Janeiro, Brasil. Kreft i ­skjoldbruskkjertelen er en sjelden sykdom, og derfor er det ekstra viktig med internasjonalt ­samarbeid for å tilby best mulig diagnostikk, behandling og oppfølging til denne pasientgruppen.

Bilde 1: Fra venstre: Kristin Helset, Mie Cappelen Skovholt og Hilde Krogstad.

Hvert femte år arrangeres det verdenskongress for tyreoideasykdommer, og i år ble kongressen holdt i Rio de Janeiro hvor den latin-amerikanske tyreoidea-organisasjonen var vertskap for over 3000 deltagere fra hele verden. Det er ti år siden sist møtet ble avholdt fysisk, siden møtet i 2020 ble holdt digitalt under pandemien. Målgruppen for kongressen er endokrinologer, endokrinkirurger, onkologer og patologer. Innholdet omhandler sykdommer relatert til skjoldbruskkjertelen, med stor vekt på karsinomer. 

Kongressen ble arrangert i bydelen Barra da Tijuca, som er et av Rios nyeste områder med byens lengste sandstrand i umiddelbar nærhet. Temperaturen var som ved en god trøndersk sommerdag. Utsikten fra fjellet Corcovado med Kristusstatuen var flott, og var vel verdt gåturen opp.

Møtet var i hovedsak lagt opp i bolker med egne sesjoner med systematisk gjennomgang av prognostiske faktorer, molekylær testing, endringer i kirurgisk og medikamentell behandling av tyreoideakreft de siste fem årene, diskusjoner rundt vanskelige kliniske vurderinger og presentasjon av nye forskningsresultater. Kongressen er en fin anledning til å delta i diskusjoner om vanskelige pasientkasuistikker, samt å få bekreftet at vi tilbyr samme behandling i Norge som i andre deler av verden.

I likhet med andre kreftformer er det også ved tyreoideakreft fokus på ­presisjonsmedisin. Ved avansert sykdom anbefales generelt molekylær­testing ved alle undergrupper for best mulig tilpasset behandling. Eksempelvis viser en fase II-studie ved Zafereo et al. forlenget overlevelse ved å gi neoadjuvant immunterapi i kombinasjon med dabrafenib og trametinib ved anaplastisk tyreoidea­kreft stadium IVB og IVC hvor BRAF V600E-mutasjon er påvist. Et annet tema som ble diskutert var aktiv overvåkning ved lav-risiko tyreoideakreft. En studie ved Sugitani et al. inkluderte 650 pasienter med papillært tyreoideakarsinom stadium T1a og T1b, hvor man etter åtte års oppfølging fant at progresjon under aktiv overvåkning forekom hos 12 % av pasientene. 

Disse funnene vil mest sannsynlig være med på å danne grunnlaget for nye retningslinjer som vil bli publisert i løpet av året. For øvrig er forskning på tyreoideakreft i stor grad retro­spektive studier, og således er det behov for flere prospektive studier fremover.

Dette var en veldig fin og nyttig ­kongress å delta på. Tusen takk til NOF for reisestøtte. Neste ITC er planlagt i 2030.