Høy nevrotisisme – beskrivelse, følger og håndtering
Høy nevrotisisme preger personligheten til 9-16 prosent av befolkningen. Denne psykiske sårbarheten øker risikoen for en rekke kreftrelaterte problemer. Screening for høy nevrotisisme er enkelt og kan gi nyttig viten om kreftpasienter. Men bør slik viten eventuelt formidles til pasientene? Alv A. Dahl, Psykiater, pensjonert forsker I 20 år har jeg prøvd å få onkologer til å ...
Kroppsbildet – et nyttig begrep for onkologer?
«Nå ligger håret ditt i dotter – overalt. I sengetøyet, i vasken, på kjøkkenet. Du gråter stille, det blir mer og mer synlig. Parykken vil du ikke gå med, du foretrekker skaut. Og baseball-lue ligger klar på nattbordet ditt … Du er full av sorg over det håret. – Jeg er så stygg, hvisker du ...
Kognitiv dysfunksjon hos livmorhalskreftoverlevere – kan kognitiv remediering være løsningen på «chemobrain»?
Dette doktorgradsprosjektet er et samarbeid mellom Avdeling for gynekologisk kreft og Avdeling for kreftbehandling ved Oslo universitetssykehus og Psykologisk institutt ved Universitetet i Oslo. Prosjektet gjennomføres takket være en generøs donasjon fra Jan-Kåre Heiberg og Marthe Vildåsen samt tildelingen av Brambanis kreftforskningsstipend på Onkologisk forum i november 2022. ELISABETH WANG AREKLETT, PhD-kandidat/konstituert overlege, Seksjon for ...
Immunterapi kan fungere for tarmkreftpasienter uten kjent biomarkør
Tykk- og endetarmskreft var med sine 4550 nye tilfeller i 2021 den nest hyppigste kreftformen i Norge (kreftregisteret.no). Norge er i tillegg i verdenstoppen for insidens av tarmkreft (GLOBOCAN), og på tross av screening og folkehelsetiltak øker insidensen, spesielt blant yngre og kvinner.(1) SEBASTIAN MELTZER, Lege i spesialisering, Ph.D. og postdoktor Kreftavdelingen, Ahus MIKROSATELLITT INSTABIL ...
MyPath – The digital solution to patient-centred cancer care
Et innovasjons- og implementeringsprosjekt finansiert gjennom EU og Forskningsrådet/Kreftforeningen STEIN KAASA, MARIANNE JENSEN HJERMSTAD, NINA AASS , TRINE HOGSTVEDT GRAVLI , TONJE LUNDEBY European Palliative Care Research Centre (PRC), Department of Oncology, Oslo University Hospital, and Institute of Clinical Medicine, University of Oslo, Oslo, Norway MyPath (1) er et innovasjons- og implementeringsprosjekt utgående fra European ...
Fra lepra til onkologi i Norge
Her kommer oppfølging av historien om norsk onkologi i 3 deler. Del 1 omtaler status i jakten på karakteriserende oljeportretter av initiativtagerne til og sentrale aktører i Den norske komité for kræftforskning1, som ble omtalt i Onkonytt 2, 2022. Del 2 omtaler forutsetninger for utvikling fra lepramedisin i Bergen til norsk onkologi. Del 3 omtaler ...
Pakkeforløp hjem – en del av et samlet program for kreftfoverlevere
Etter oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) har Helsedirektoratet utarbeidet det som heter «Pakkeforløp hjem» for kreftpasienter. Bakgrunnen for dette er et ønske om å kunne bidra til bedre oppfølging av pasienter med medisinske og sosiale utfordringene etter kreftbehandling – også de som får behandling med kurativt utfall. PER MAGNUS MÆHLE, PhD, spesialrådgiver, Kreftstyret Oslo ...
Immunterapi ved nyrecellekarsinom
I Norge er det i underkant av 1000 personer som får diagnosen nyrecellekarsinom hvert år og omtrent en tredjedel av pasienter vil ha behov for systemisk medikamentell behandling. KATARINA PUCO, Overlege, Avdeling for kreft, blodsykdommer og lindring, Lovisenberg Diakonale Sykehus og Avdeling for Kreftbehandling, Oslo universitetssykehus Immunmodulerende effekt av tyrosinkinasehemmere (TKI) og synergistisk effekt mellom ...
Tarmflora og sjekkpunkthemmere
ANDREAS ULLERN, Stipendiat/lege, Seksjon for utprøvende kreftbehandling, Oslo universitetssykehus Hanahan og Weinbergs klassiske «Hallmarks of cancer» gjennomgikk i 2022 en tredje oppdatering, hvor de seks opprinnelige kjennetegnene ble utvidet til 14 (1). At «polymorfiske mikrober» var blant faktorene innlemmet var en annerkjennelse av hvilken betydning mikrobene som finnes i eller på kroppen – mikrobiotaen – ...
Behandling og oppfølging av eldre pasienter med kreft – nytten av en geriatrisk vurdering
GURO FALK ERIKSEN, LIS onkologi/Ph.D stipendiat, Kreftenheten Hamar/Forskningssenter for Aldersrelatert Funksjonssvikt og Sykdom (AFS), Sykehuset Innlandet (SI) MARIT SLAAEN, Pensjonert onkolog/Professor emerita, Forskningssenter AFS, SI/ Universitetet i Oslo UTFORDRINGER VED KREFT HOS ELDRE Median alder ved tidspunkt for kreftdiagnose i Norge er omlag 70 år, og økende levealder har medført et raskt stigende antall eldre ...